Beskrivelse
JENS BJØRNEBOE [1920-1976]
Ode til Vestenvinden
Proveniens: Fra familien Bjørneboes hyttebok, Randesund.
Diktet er gjengitt i Sven Kærup Bjørneboes bok «Onkel Jens. Et familieportrett om Jens Bjørneboe» (Aschehoug, 2001 – side 63-65), og det henvises også til i første bind av Tore Rems biografi om Jens Bjørneboe (Cappelen Damm, 2009 – side 211-212).
Begge biografene opererer med årstallet 1946, men diktet fra hytte-boken er datert 1948. Dette kan stemme med at Jens Bjørneboe 28. juli, før han og Lisel setter seg på toget mot presteseminaret i Stuttgart, sender et brev til mor Maja hvor han takker for oppholdet i Kristiansand. Siste linje i siste vers “Farvel, nå blåser vi som den; mot ØST!” En drøy uke senere sitter de på toget mot Tyskland. Tittelen Ode til Vestenvinden har Bjørneboe lånt fra Percy Bysshe Shelleys dikt med samme navn.
Ode til Verstenvinden
Av alt som kommer fra det fjærne Vest; tobakk og kaffe, whisky, te og flesk i dåser er intet sikkert som den vilde blæst,
der kaldes Vestenvinden og som alltid blåser.
Krig, blokade, politik og pest og fare
og karantene, toll og politi
kan stoppe den import av søte fete varer, men Vestenvinden blåser like fri,
Og like sur og kold og stiv og mandig,
så full av regn og tåke som en høst.
Ak ja! Alene Vestenvinden er bestandig.
Farvel, nå blåser vi som den; mot ØST!
Oss begge
(Lisel og Vallen)
Lisel har under diktet tilføyet:
Vår tid i år på Lillebo var slik at var en bille lo. Den ene. L
Motivet viser Jens Bjørneboe sittende med en potteplante på hodet. Han prøver å blidgjøre sin værsyke kone Lisel mens han kiler henne under foten med et strå. Utenfor vinduet pøser regnet ned. På peisen har han skrevet MELANKOLIA 1946. Akvarellen er gjengitt i Sven Kærup Bjørneboes familieportrett og beskrevet i Tore Rems biografi om Jens Bjørneboe.
Motivet er meget typisk for illustrasjoner han ofte brukte i brevkorrespondanse med sin første kone Lisel (Louise Charlotte) Funk. Spekulasjoner har åpent gått rundt Lisels legning, og om hvorvidt hun var lesbisk. Bjørneboe skal selv ha sagt at de aldri hadde noen seksuell kontakt i løpet av sitt 15-årige ekteskap. De følte begge at de hadde møtt sin tvillingssjel, og de var tiltrukket av hverandres intellekt. Rudolf Steiner og antroposofien sto svært sentralt i deres forhold. Lisel holdt Jens sterkt i tøylene når det kom til alkohol, og under årene i sitt første ekteskap arbeidet han så intenst i lange perioder at han overanstrengte både kropp og sjel. Vennene syntes det ble mye alvor og for lite moro for kameraten, og de ga Lisel nedverdigende kallenavn som “Jehovalein” og “Ypperstepresten”. Lisel giftet seg aldri igjen etter bruddet med Jens.
Bjørneboe og kunsten.
Jens Bjørneboe skulle bli kunstner. Han studerte ved Statens Kunst- og Håndverksskole og Axel Revolds illegale kunstaka-demi i 1940. I 1943 rømte han til Sverige for å unngå tysk arbeids-tjeneste. I Stockholm, hvor han traff Lisel, fortsatte han kunststu-diene ved Kungliga Kunsthögskolan under maleren Isaac Grü-newald. Bjørneboe var inspirert av Cezanne, og i 1946 var han representert med et oljemaleri på høstutstillingen i Oslo og stilte samme år ut 45 bilder i Kristiansand. Bjørneboe illustrerte mange av sine senere artikler og enkelte bøker, men hans virke som bil-ledkunstner kan i hovedsak begrenses til tidsrommet 1940-49.
Separatutstillinger i sin levetid:
Stockholm, 1944.
Christianssands Kunstforening, 1946.
Kollektivutstillinger:
Høstutstillingen, Oslo, 1946.
I et intervju i Morgenbladet 1971 sa Bjørneboe følgende: “Mens jeg malte, og var sterkt opptatt av bildet som skulle skapes, surret det inne i hodet mitt alltid en dialog om helt andre ting enn ut-formingen av susjettet: Om kulturpolitiske, om sosiale, psykologiske og andre problemer. Av og til ble jeg forvilt, fordi jeg ikke maktet å bremse denne ustoppelige dialogen, mens jeg malte. Særlig langt drev jeg det heller ikke som maler. … For meg personlig var overgangen meget, meget vanskelig… fra å male til å skrive.”