Norgesreisen. En Digterkrands.
Kiøbenhavn: Paa Forfatterens Forlag, 1834. Frontispiece av Krokkleiva (silkepapir intakt), [4], [1] – 142 sider.
Samtidig halvskinnbind med rikelig ryggdekor.
Noe støtte hjørner. Navnetrekk på tittelblad. Materien stedvis noe plettet, dog et fast og tiltalende eksemplar.
DEDIKASJON fra Oehlenschläger til Andreas Munch på friblad: Til den unge digter Munch Venskabeligst fra A. Oehlenschläger.
På side 51 finner vi diktet til Munch ”Den unge Digter”.
Schiötz “Utlendingers reiser i Norge” nummer 765*.
Kobberstikk av Krokkleiva satt inn som frontispiece. Dette eksemplaret har varianten av “Krokkleiva” der stikket er trykket på tynt papir, og montert på kobberstikkpapiret (Chine appliquè).
HISTORISK PLASSERING AV ASSOSIASJONEN
Det sies om den dansk-norsk-tyske naturforsker, filosof og dikter Heinrich/Henrich/Henrik Steffens [1773-1845], at det var han som først brakte romantikken til Norge. Henrik Wergeland kalte ham “Norges bortblæste laurblad”, og da han utga “Skabelsen, Mennesket og Messias”, 1830, tilegnet han verket mennesker han satte høyt. Henrich Steffens var en av dem, og hans navn står sammen med Niels Treschow under betegnelsen “Sandhedens Talsmænd”.
I 1803 utkom Steffens’ “Indledning til philosphiske Forelæsninger”, basert på en rekke forelesninger han holdt i Købehavn i 1802, hvor han med overbevisning førte tilhørerne inn i de nye tankene om natur, religion og kunst og om guddommen som “åpenbarer seg i sin fulleste glans i det herlige geni”.
Adam Oehlenschläger [1779-1850] deltok ved Steffens’ forelesninger i København 1802. Gjennom en 16 timer lang samtale fortalte Steffens den unge dikterspiren om den guddommelige enhet, som gjennomstrømmer og forener alt, og om, at det nettopp er kunstnerens oppgave å uttrykke den dype sammenheng mellom naturen, historien og religionens verdener. Oehlenschläger dro rett hjem og skrev diktet “Guldhornene” , og derved var romantikken en realitet i Danmark.
Oehlenschläger gjør et norgesbesøk i 1833, noe som blant annet danner bakteppet for Henrik Wergelands skuespill “Papegøien” [1835]. Under reisen ble Oehlenschläger oppvartet av Johan Dahl, den danske bokhandleren i Christiania. Samme Dahl ga senere ut Bjørnsons debut «Synnøve Solbakken». I “Papegøien” kan Dahl anes bak skikkelsen Johan Papendal (et kallenavn som kom til å henge ved ham) og Adam Oehlenschläger bak dikterkongen Prometheus, samme navn som Oehlenschlägers tidsskrift.
Den norske forfatteren, presten og biskopen Johan Storm Munch [1778-1832] var en stor beundrer av Oehlenschäger, som var hans omgangsvenn under studietiden i København, og utga i 1813 en sterkt Oehlenschläger-farget diktsamling ”Fjeldblomster”. Beundringen for Oehlenschläger var minst like stor hos sønnen, Andreas Munch [1811-1884]. I en håndskrevet diktsamling den 19-årige Andreas ga sin far i fødselsdagsgave i 1831 presenteres blant annet diktet ”Til Oehlenschläger”. Johan Storm Munch døde året før Oehlenschläger besøkte Norge. Andreas får allikevel møtt sitt store forbilde, da hans fars fetter, Jacob Munch [1776-1839] introduserer dem. Jacob ble kjent med Oehlenschläger sommeren 1808 og malte året etter et portrett av Oehlenschläger, et bilde som i dag henger på Det Nationalhistoriske museum på Fredriksborg Slot.
Etter møtet med Oehlenschläger skriver Andreas Munch hylningsdiktet ”Oehlenschläger i Norge”, et dikt han selv overleverte til Oehlenschläger.
Etter reisen utgir Oehlenschläger diktsamlingen ”Norgesreisen”. På side 51 finner vi diktet ”Den unge digter”, hvor de første to linjer lyder:
Venligt besøgte mig nys en Digter, bragt af en Maler.
(Trofaste Munk! i Paris malte du Skialden som ung.)