Segelfoss By. I-II
Kristiania: Gyldendal, 1919. 30.-38. Tusinde (later thousand). Publisher’s half leather.
Some wear to spine ends and corners, though a tight copy with clean interior. Private name to front end paper.
INSCRIBED by Hamsun: «Den som tror han skaper epokegjørende Verker, og især den som tror han skaper Epoke ved «epokegjørende» Verker, han er en nar.»
[Transl.: Anyone who thinks he is creating epoch-making works, and especially whoever thinks he is creating an epoch through «epoch-making» works, is a fool.]
Tilskriften er uten mottaker, og vi er usikre på hva Hamsun henviser til. Antikvariatet kjenner til at Hamsun skal ha levert et eksemplar av 1919-utgaven av «Segelfoss By» til utlodning, denne var da sannsynligvis av generell karakter og uten mottaker. Året før, nærmere bestemt 9. juni 1918, publiserte Hamsun sin artikkel «Sproget i Fare», et angrep på rettskrivningsreformen av 1917 og noen av de sentrale personene bak den.
I Aftepostens leder kan man samme dato lese: «I vort sprogs historie vil den artikel, Knut H a m s u n i dag offentliggjør i «Aftenposten», altid komme til at erindres og noteres som en epokegjørende begivenhed. Sprogets store kunstner finder at maatte tage sit genis fulde kraft til anvendelse for at tilrettevise de pygmæer, som har rottet sig sammen om at forkvakle og forklusse vort norske sprog.»
2 dager senere kunne man lese følgende i den redaksjonelle lederen i Dagbladet: «Knut Hamsun har skrevet i «Aftenposten» om den nye retskrivningen. Og det blad, som ligger saa langt tilbake, at det endnu bruker bløte danske konsonanter, hvor Hamsun selv bruker haarde, og som skriver blive, have og tage istedenfor bli, ha og ta, og ender verbernes fortidsformer paa -de istedenfor -t – dette blad tiljubler Hamsun sit bifald. Læseverdenen blir samtidig belært redaktionelt om, at artiklen i «Aftenposten» er en «epokegjørende begivenhet» – «siden Bjørnsons dage har ingen talt sprogets forsvar sa myndig og saa høilydt som Knut Hamsun i dag.» Der er alvor i striden, naar Hamsun «med sin vældige røst raaber ud over landet: sproget er i fare.» Røsten er «vældig». Den fylder to sider av «Aftenposten». Og den er «høilydt».»