Frisettelsespapir med lakksegl.
Mål: 31×19.5cm.
–
ANDREAS JUUL BLIX,
Overinspecteur ved Aggershuus Stifts Tugt- og Manufacturhuus, Bekjendtgjör hermed:
At Foreviser heraf, Henrik Jakobsen, har været i Tugthuset og har udstaaet den Straf, som han efter den under 2den October 1809 ved Laurvigs Byting afsagte Dom og Directioner – Resolution skulde lede, i Følge hvilke han er confirmered paa Tugthuset. Han fættes derfor nu herved paa fri Fod igjen, med den udtrykkelige Ordre, at begive fig herfra paa den almindelige Land-Vei til fit Hjemfted Sandherred Præstegjeld hvor han strax efter Ankomften anmelder fig med dette Pas for Stædets Övrighed, fom ikke vil mangle efter Muelighed at bidrage til, at han faaer lovligt Arbeide og Fortjenefte, famt derefter at paafee hans videre Forhold. Til den Ende anbefales han alle og enhver, fom dette Pas forevifes, til ubehindret og fri Pasfage.
Til Bekræftelse under min Haand og Stiftelsens Segl.
Christiania den 13de April 1811.
–
Overinspektør Andreas Juul Blix [1759-1837], sendte i 1810 en rapport til det Danske Kanselli i Danmark. Han var svært bekymret over de dårlige forholdene i tukthuset. Rapporten inneholder 14 sider som beskriver manglene i tukthuset og med forslag til forbedringer. Han sendte også med en tegning med forslag til en ny bygning. Tukthuset var opprinnelig ment å huse rundt 108 innsatte. Men i 1810, var de over 150 menneskene pakket sammen som sild i tønne. Hadde ikke over 100 dødd i en epidemi som hadde herjet året før, hadde situasjonen vært enda mer dramatisk. Tukthuset hadde to sovesaler med 54 køyesenger fordelt på disse to. En sal for menn og en for kvinner. Men det var ikke nok. Nå lå det en voksen og to halvvoksne i hver seng. Og enda måtte flere ligge på gulvet. Blix uttrykte i rapporten en stor bekymring for smittefaren. Tukthuset var en arbeidsanstalt hvor det ble utført en mengde forskjellige arbeidsoppgaver som tobakksspinneri, garveri, fargeri, steinhuggeri og tekstil. I det største rommet på 225 kvadratmeter jobbet ca. 50 personer stuet sammen. Det var varmt med dårlige luftemuligheter, alle pustet inn den varme luften sidemannen pustet ut. Luften ble ikke lettere med osen fra maskinene som ble brukt i arbeidet. I tillegg spiste de innsatte her også og den varme matosen blandet seg med den innestengte, tette luften. Hans rapport må ha hatt en effekt, for allerede i 1811 fikk Kristiania en egen arbeidsanstalt, Prinds Christian Augusts Minde, og i 1813 ble tukthuset en ren straffeanstalt. I 1938 ble tukthuset revet.
Tukthuset var ment som et botemiddel mot arbeidsføre fattige og løsgjengere. Men den ble også brukt som et oppbevaringssted for de som hadde utført mindre kriminelle handlinger. Unge som av en eller annen grunn ikke passet inn i samfunnet utenfor ble også plassert her. Menn, kvinner og barn i alle aldre bodde dermed tett på hverandre. Tukthusets trangboddhet førte derfor også til at de profesjonelle kriminelle underviste de enda unge og uerfarne i hvordan begå kriminelle handlinger når de kom ut.
KILDE: Arkivverket