Bokbindermester Anders Ørenberg, en periode bestyrer av Det norske Aktieforlags Bogbinderis afdeling, grunnla i 1905 Ørenbergs bokbinderi, en bedrift som skulle sette viktige spor etter seg innen vår norske bokbinder- historie. Bokbinderiet ble drevet av familien Ørenberg frem til slutten av 1960-tallet. I løpet av de senere tiår har salg og sammenslåinger ført Ørenberg-navnet videre til det vi i dag kjenner som Julius – Ørenberg Bokbinderi AS, et bokbinderverksted som i dag benyttes av mange boksamlere i Norge.
Alf Ørenberg (1897-1952) er bokbinderen jeg ønsker å løfte frem fra glemselen med dette innlegget. De mest innbitte bibliofile kjenner navnet. Noen har kanskje også klart å få tak i et par av hans innbundne bøker. Alf Ørenberg, Anders Ørenbergs sønn, fulgte i sin fars fotspor og ble bokbindermester.
Han tilbragte mangfoldige timer i familiens bokbinderi i Munkedamsveien i Oslo. Jeg har ikke klart å finne ut hvorfor, men Alf Ørenberg ble tidlig ufør. Han kom seg frem ved hjelp av to stokker, men tok seg daglig til og fra familiens bokbinderi med bil.
Dekorutførelsen signert Trygve M. Davidsen
Med krigen kom drivstoffrasjonaliseringen og Alf Ørenbergs rasjon var så knapp at han måtte tilbringe flere dager i uken i sitt hjem på Nordstrandshøgda og borte fra bokbinderiet. Etterhvert opprettet han et provisorisk bokbinderi på kjøkkenet. Lange dager med lite annet å ta seg til skulle føre til en produksjon av bokbind som savner sidestykke i norsk bokbindhistorie. Under mine mange års befatning med bøker har jeg aldri sett noe lignende. Materialvalg, kunstnerisk utførelse og kvalitet er rett og slett helt fantastisk sett med norske øyne.
Den kunstneriske utførelsen på flere av bøkene var det Ørenbergs kunstnervenner som bidro til. Blant disse var Trygve M. Davidsen, som også skrev en artikkel om Ørenbergs bind i «Budstikka», 3. mars 1971. Artikkelen het «En bokskatt av praktbind gjenoppdaget i Bærum«. Her katalogiserer han 13 bind som enken etter Alf Ørenberg har tatt vare på. De fleste bøkene lå fortsatt i sine respektive bokesker som ektemannen la dem i etter ferdigstillelse. Bøkene ble stolt vist frem av enken til venner og interesserte som var på besøk.
En mer utfyllende beskrivelse av historien og bindene kommer. Til da, nyt fotografiene!
