I singularitetens skygge.
I singularitetens skygge [2013] er en sammenskriving av romanene Inn [2006] og Straahlbox [2010]. Boken har markante endringer, anknytninger og tilføyelser til de to titlene, hvilket utgjør et tillegg på rundt 100 sider, hovedsakelig tilknyttet Straahlbox .
I 2019 ble Inn og Straahlbox igjen utgitt som separate utgivelser på Aschehoug Forlag. I denne forbindelse gjorde Thure Erik Lund en del rettelser og tilføyelser. Herværende eksemplar av I singularitetens skygge var Lunds arbeidseksemplar i denne prosessen.
Mer enn 60 sider med notater og rettelser. 4 ark med tillegg innlagt.
MEDFØLGER:
Velholdte førsteutgaver av Inn [2006] og Straahlbox [2010], begge med DEDIKASJON fra Lund, datert i bøkenes utgivelsesår.
SERTIFIKAT signert av Thure Erik Lund og Fredrik Delås, på vegne av Antikvariat Bryggen, medfølger.
ASCHEHOUG SKRIVER:
Thure Erik Lund skiller seg ut i den norske samtidslitteraturen og er en av våre mest nyskapende forfattere. Han har fått flere priser for bøkene sine, ikke minst Kritikerprisen 2005, som han ble tildelt for Uranophilia.
Romanen Inn handler om en middelaldrende fyr som har bestemt seg for å forsvinne ut av Norge og ut av verden. Helt stille og uten å melde fra til noen. Han har ordnet med overføring av eiendommen til barna sine, solgt bilen og gjort seg klar til forsvinningen som skal foregå til fots, så langsomt som mulig.
Jeg-fortelleren mener at han er dødssyk, men han har ingen diagnose, bare en uforklarlig klump nederst på korsryggen. Han er lei Norge, lei av sykluser, han vil gi faen – helt og holdent faen – i samfunnet og alle dets trivialiteter og forventinger og forstillelser og fjas. Han vil oppsøke ensomheten som han alltid har lengtet etter, han vil være som et dødssykt dyr som stikker seg bort for å dø. Han er lykkelig og bitter. Han vil langt vekk.
Straahlbox er en bok full av historier som vokser ut av teksten og tar oss over alle grenser språklig, mentalt og verdslig. Teksten vrir og vrenger på seg, forskyver tid og rom og identitet, og tvinger leseren til hele tiden å justere sin forståelsesplattform for ikke å miste fotfestet. Slik leder fortelleren leseren stadig dypere ned og rundt i menneskenes innerste gjemmer. Det er smertefullt og samtidig eggende, trist og uendelig rørende, klart og ugjennomtrengelig, som den materielle verden er.