René Char
Raseri og mysterium. Dikt og aforismer. Oversettelse og utvalg ved Tor Ulven.
Oslo: Gyldendal, 1985. 8vo. Originalt omslag.
Ryggstripen en tanke gulnet. For øvrig meget velholdt.
DEDIKASJON fra Tor Ulven på friblad, datert april 1986: ”Til min gamle venn Bjørn med hilsen fra Tor».
Dedikasjoner fra Tor Ulven sees nærmest aldri på markedet. Vi har tidligere kun registrert ett eksemplar.
Mottakeren av boken er høyst sannsynlig lyrikeren og industriarbeideren Bjørn Aamodt [1944-2006].
Tor Ulven ga sitt eneste intervju i litteraturtidsskriftet Vagant i 1993. Hele intervjuet ble ikke gjengitt, og i et parti som ble strøket av Ulven i den endelige versjonen, kan man lese:
– Vurderte du aldri noen universitetsutdannelse?
– Jovisst, men jeg strøyk i matte hele tida, hadde ikke sjans til å komme inn. Fullførte ikke Forsøksgymnaset på grunn av matematikken.
– Og da begynte du som kranfører?
– Nei, nei, du begynner aldri som kranfører! Jeg begynte på bygg i 1971, det var da jeg så en kranfører for første gang. Han satt i kjøreboksen, vis-à-vis balkongen til et sykesøsterhjem, og kjørte krana. Alle sykesøstrene segnet om. Det er jobben, tenkte jeg! Det måtte jo være glimrende. Jeg ble aldri kvitt den visjonen. Derfor begynte jeg på bygg, gikk på kranførerkurs noen år senere, og fikk sertifikat høsten 1974. Kjørte kran halvannet år, kanskje.
– Du var aldri svimmel?
– De kan være ekle å gå ut på, utliggerne, men hvis krana er godt montert – forskriftsmessig montert – er kjørehuset det sikreste sted du kan sitte på på en byggeplass. Senere har jeg fundert på om jeg ikke skulle starte en egen forening sammen med lyrikeren Bjørn Aamodt, som visstnok også er kranfører. Kravet til medlemskap ville være å ha kranførersertifikat og være medlem av Den norske forfatterforening.