Eventyrbog for Børn. II.
Norske Folkeeventyr. Med Illustrationer af Th. Kittelsen, Otto Sinding og E. Werenskiold.
Kjøbenhavn: Gyldendal, 1884. 8vo. Forlagets dekorerte sjirtingbind, rødt.
Rygg bleket, noe slitasje ved kapitéler og hjørner. Svake pletter enkelte steder i sjirtingens overflate. Noe fingermerker i materien. Et fast eksemplar.
DEDIKASJON til Harriet Frenning fra P. Chr. Asbjørnsen på friblad, datert 24-12-84.
6. januar 1885, 13 dager etter dedikasjonen blir skrevet, dør Asbjørnsen etter lengre tids sykdom.
Harriet var datter av Martha Elida Frenning (født Bergersen), en av de to søstrene som Asbjørnsens ”samboerske” Mathilde C. Anderson tok til seg etter Christian Frederik Bergersens bortgang. Les mer nedenfor.
MEDFØLGER:
Eventyrbog for Børn. I. Norske Folkeeventyr. Med Illustrationer af E. Werenskiold og Th. Kittelsen.
Kjøbenhavn: Gyldendal, 1883. 8vo. Forlagets dekorerte sjirtingbind, brunt.
Rygg bleket, noe slitasje ved kapitéler og hjørner. Svake pletter enkelte steder i sjirtingens overflate. Noe fingermerker i materien. Et fast eksemplar.
Eiersignatur på fremre friblad: Harriet Frenning.
PROVENIENS:
Harriet Hjørdis Frenning [senere gift med Per Simensen], datter av Martha Elida Frenning [f. Bergersen] som var søster til Wilhelmine Sophie Christiansen [f. Bergersen] og Hulda Garborg [f. Bergersen]: døtre av sakfører Christian Frederik Bergersen [1829-1873].
Litt historie rundt proveniensen:
Sakfører Christian Frederik Bergersen [1829-1873] var far til de tre søstrene Martha Elida (senere gift Frenning) [1856-1888], Wilhelmine Sophie (senere gift Christiansen) [1858-1924] og Hulda Karen (senere gift Garborg) [1862-1934].
Den fraskilte og noe alkoholiserte sakfører Bergersen kom flyttende fra Hamar til Kristiania på midten av 1860-tallet, hvor han fortsatte sitt utsvevende liv. I hovedstaden traff han Anne [Mathilde] C. Andersson [1824-1909], en fattig ung svensk pike som etter ankomst til Kristiania på 1840-tallet fikk jobb som veverske ved Hjula Væveri ved Akerselven. Hennes utflytting til Norge ble meldt i 1846. Den frisinnede og livlige Anna fikk et rykte på seg som etter hvert ga henne tilnavnet ”Svensk-Anna”.
På et tidspunkt ble Anne ansatt som selskapsdame/husbestyrer hos den velstående enkefru Dorothea Christophersdatter From [1773-1855]; madam From. Etter madamens ønske skiftet Anne navn til Mathilde, for å unnslippe kallenavnet ”Svensk-Anna”. Rundt denne tiden møtes P. Chr. Asbjørnsen og Mathilde i madam Froms hjem, først på Frydenlund, senere Rosenborggaden 2. Asbjørnsen var leietager hos og rådgiver for madam From. Mathilde blir snart madam Froms pleiedatter, og arver ved hennes død det meste av formuen; Fromsløkken og 10 000 Spd. Asbjørnsen arvet 500 Spd., selv det en anselig sum. Slik gikk Mathilde, Jomfruen, fra å være en fattig veverpike til å bli en meget velstående Kristiania-kvinne. Hun forvaltet arven på et fornuftig vis gjennom utleie, kjøp og salg av eiendommer. Mathilde Andersson kjøpte i 1872 Vestre Sæter (Gressæter) på Nordstrand, og vekslet på å bo der og i Rosenborggaden. Asbjørnsen ble boende i Mathildes hus ut livet, kun avbrutt av studier i Tyskland og i forbindelse med sitt embete som forstmester og senere torvmester, hele tiden med Mathilde som ”Husværtinde”. Sannheten var at det var et nærmere forhold mellom Mathilde og den 12 år eldre Asbjørnsen. Kjærlighetsforholdet avtar dog sannsynligvis etter hvert, men det nære vennskapet fortsetter livet ut.
Mathilde innleder et forhold til den tilflyttede sakføreren Christian Fredrik Bergersen fra Hamar. Han ble gårdsbestyrer på Gressæter og flyttet inn med sine to yngste døtre Martha Elida og Wilhelmine Sophie (kalt Sofen). Mathilde beholdt ett rom i Rosenborggaden hvor hun bodde da hun besøkte Asbjørnsen, og Asbjørnsen selv vanket i kretsen rundt Mathilde oppe på Gressæter.
Fra 1871, og fram til han døde i 1873, bodde Bergersen i huset til Mathilde, og de ble av enkelte kalt samboere. Den fraskilte enkefru Marie Bergersen var sykelig og fattig, og hadde ikke mulighet for å ta seg av døtrene da Christian Fredrik gikk bort. Mathilde velger da å ta seg av Martha Elida og Wilhelmine Sophie. Asbjørnsen ble godt kjent med de to jentene, spesielt ”Sofen” ble hans øyensten.
Martha Elida Bergersen gifter seg med Bryggermester Christian Frenning. Sammen får de datteren Harriet, som er mottaker av dedikasjonen fra Asbjørnsen.
Til slutt: Hulda Bergersen (senere Garborg) var Christian Fredrik Bergersens eldste datter. Hun var fire år gammel da faren flyttet ut med de to lillesøstrene. Hun ble boende i trange kår med sin sykelige mor, Marie. Hulda skrev senere nedsettende om Asbjørnsen og om Jomfruen i skuespillet «Edderkoppen», oppført på Nationaltheatret og utgitt anonymt i bokform i 1904.
Kilder: Ørjan Zazzera Johansen: ”Hulda Garborgs litterære skandale”, Jærmuseet. Jorunn Vandvik Johansen: ”Peter Chr. Asbjørnsen og Mathilde C. Andersson”, Asbjørnsenselskapet, 2010.