Årbog for 1881. Med 1 træsnit og 2 karter.
Kristiania: Alb. Cammermeyer. 8vo. [4], 222, [2] sider. Spesialbind for Prins Fredrik Karl av Preussen. Meget svake bruksspor ved kapitéler og ved deklers ytterkanter. Plettfri materie.
Årbog for 1883. Med 8 træsnit.
Kristiania: Alb. Cammermeyer. 8vo. [4], 192 sider. Spesialbind for Prins Fredrik Karl av Preussen. Meget svake bruksspor ved kapitéler og ved deklers ytterkanter. Meget svake riper i skinnets overflate på fordekkel. Meget lite tap av skinn i øvre hjørne av bakdekkel. Plettfri materie.
PROVENIENS:
1) Friedrich Carl von Preussen [1828-1885].
2) Friedrich Leopold von Preussen [1865-1935], bøkene skal i sin tid ha blitt solgt ut fra hans bibliotek.
Både Asbjørnsen og Prins Fredrik Karl av Preussen gikk bort i 1885, og i årboken for dette år er det ikke oppført æresmedlemmer av Den Norske Turistforening i fortegnelsen over medlemmer. I den korte tid prinsen var æresmedlem av DNT, ble det fremstilt spesialbind i rødt skinn med krone i senter av fordekkel. Boken er utstyrt med helt gullsnitt og materien er trykt på et tykkere og bedre papir. Binddekoren er for øvrig identisk med de luksusutgaver vi kjenner i helsjirting.
Friedrich Carl von Preussen [1828-1885].
Allerede to år etter at Den norske Turistforening var etablert, ble Peter Christen Asbjørnsen utnevnt til æresmedlem, en posisjon han var alene om å ha i ti år. I 1880 ble prins Friedrich Carl von Preussen, på uforståelig, vis den samme utmerkelsen til del. Riktignok hadde prinsen ved et par anledninger sommeren 1874 tatt karjolskyss opp til Sarabråten for å besøke foreningens initiativtaker, Thomas Heftye. Ved siste besøk, 26. juli, var også redaktør Christian Friele og hans frue og dikteren Henrik Ibsen med familie innbudt til festaften, men å legge ut på vandringer i norsk natur streifet nok aldri prinsens tanker. Prinsen av Preussen besøkte også ved en anledning Bolkesjø Uppigard, Telemark.
Claus Helberg mente eneste årsak for utmerkelsen kunne være at Oscar II ønsket å normalisere forholdet til tyskerne. Etter tapet av Slesvig-Holstein i 1864 ville det imidlertid ha vakt atskillig misnøye i Danmark dersom unionsriket hadde gjort offisiell stas på feltherren som ledet den prøyssiske armé i krigen. Tydeligvis så de en utvei i å la DNT, hvor hele kongefamilien hadde løst medlemskap, få tre inn og tjene formålet.
Kilder:
1) Claus Helberg: DNT i storpolitisk spill? Den Norske Turistforening. Årbok 1988, side. 158-161. 2) Erik Henning Edvardsen: Peter Christen Asbjørnsen. Museumsbulletinen, nr. 87 2018, side. 42-48.