Beskrivelse
Sankt Peters himmelnøkler. Litt pavehistorie. Hellig Olav og den norske Statskirke. Imøtegåelse av katolsk pastor Krijns brochyre. Steinsvik – Riesterer-saken, en Grundlovsstridig meddomsrettsdom.
2det oplag, 4de, 5te og 6te tusen.
THUESEN side 248: Utgitt av Eugen Nielsen. Postboks 2050. Oslo 1930. · 8vo. Side [7]-422 er et i alt vesentlig uforandret optrykk av første utgave. Side (423)-604 er «Tillægskapitel til 2det oplag av «Sankt Peters himmelnøkler».
STEINSVIK-RISTERERSAKEN. Endel retsakter, avisartikler etc.». Side 605-611: Kort register over bokens vigtigste emner: (undtat retssaken). Side 612: Rettelser. Siste blad i ark (ɔ: halv- ark) 39, altså side 613-614 er bestemt til utrivning og inneholder en rekvisisjonsseddel til utfyldning med navn, alder og adresse for dem som ønsket «Tillegget med oversættelse av de oversværtede partier [etc.]». I denne 2. utgave er der altså også oversværtet endel avsnitt, nemlig på sidene 93, 163, 164, 183, 184, det er de samme avsnitt som er oversværtet i 1. utgave.
Saken Steinsvik-Riesterer begynte med at fru Marta Steinsvik i en avisartikkel ga noen prøver på den katolske moralteolog Alphonsus Maria de Liguori’s moralteologi. Som katolsk prest følte pastor Celestin Riesterer seg meget såret herover og nedla derfor en kraftig protest og påstod herunder for det første at fru Steinsvik’s oplysninger var ganske uriktige og for det annet at hun måtte vite at de var uriktige, og provocerte fru Steinsvik til å anlegge injuriesøksmål mot ham. Dette følte fru Steinsvik selvfølgelig ærekrenkende for seg og anla injuriesøksmål ved Kristiansands byrett. Her ble saken pådømt den 18. januar 1928 med det resultat at Riesterer ble frifunnet for fru Steinsvik’s tiltale og at fru Steinsvik skulle erstatte Riesterer en andel av sakens omkostninger med 500 kroner og statskassen en andel av saksomkostningene med 500 kroner. Videre ble Riesterer’s uttrykk og setninger i hans artikler i Agder Tidend for 21. august 1925 og i Christianssands Tidende for 15. oktober 1925, hvori han hadde beskyldt fru Steinsvik for å fare med bevisst usannhet, mortifiserte. Denne dom fant pastor Riesterer tilfredsstillende for seg. Fru Steinsvik søkte å få den forandret og ville ha den inn for lagmanns- rett. Men dette tillot ikke Høiesteretts kjæremålsutvalg. Derimot fikk hun anledning til å innbringe saken for Høiesterett til avgjørelse av om der heftet noen rettslig feil ved domsresultatet, om f. eks. dommen var uklar, om meddomsretten hadde glemt å behandle bestemte spørsmål, eller lignende. Saken ble pådømt i Høiesterett den 24. november 1928, og fru Steinsvik’s anke ble forkastet. Dessuten ble hun dømt til å betale omkostningene for Høiesterett med 100 kroner. Endelig gjenstod spørsmålet om hvorvidt Kristiansands byrett hadde avgjort omkostningene riktig. Kjæremålsutvalgets kjennelse av 31. december 1928 gikk ut på at når fru Steinsvik hadde opnådd mortifikasjon av Riesterers beskyldninger, burde hun vært spart for omkostningene. Disse ble derfor opphevet. Fru Steinsvik beklaget seg til justitsdepartementet over de 100 kroner hun ble lagt i omkostninger for Høiesterett, idet hun anså Høiesteretts avgjørelse på dette punkt for uriktig. Justitsdepartementet tok fru Steinsvik’s klage tilfølge og ophevet ved Kongelig resolusjon av 27. juli 1929 disse omkostninger.
Endel eksemplarer av dette annet oplag ble efter riksadvokat Haakon Sund’s begjæring – beslaglagt av Oslo politi i henhold til Oslo forhørsretts beslutning av 15. oktober 1932. Grunnen hertil var at bokens tillegg på sidene 602 og 603 inneholder kraftige angrep på byfogden i Kristiansand Enok Johannes Norem. Fru Steinsvik skriver her på side 602, linje 16–11 nedenfra: «Da Høiesterets Kjæremaalsutvalg ophæver også denne byfogdens kjendelse, og saken omsider gaar til doms, bruker byfogden helt utillatelige midler,*) overtalelser og vildledende retsbelæring med falske oplysninger o.s.v., o.s.v. for at faa sine juridisk uerfarne meddommere med paa, helt ulovlig og grundlovsstridig, **) at frikjende den katolske part og paalægge den protestantiske part sakens omkostninger.» Og på side 603 forekommer der også fornærmende uttrykk om byfogden. Men efterat der på disse to sider var foretatt endel oversværtninger, på side 602 endel av linjene 16-11 nedenfra, og på side 603 linje 9-14 og linje 24-26 ovenfra, ble boken igjen frigitt og kunne pånytt selges i bokhandelen.
Henvisninger: Angående denne sak er det tilstrekkelig å henvise til «2det oplag» av fru Steinsvik’s bok, hvor alle oplysninger finnes på sidene (423)-604. *) spærret i Marta Steinsviks bok. **) halvfet i Marta Steinsviks bok.